Oppgave 4: Hvorfor har vi trosretninger?

Hva vil det si å tro? På engelsk sier vi believe,- det er å tro på noe konkret, mens belief,- er å tro på noe åndelig, en visjon et håp en drøm. I alle religioner uttrykkes tanker, ord og gjerninger som kjærlighet til sin Gud.

Jeg vil starte med å si at tro er bygd på frykt. Frykt i forhold til mangel på svar og uvitenhet. Her kommer spørsmålene om "hva skjer etter døden" og "kommer det til å gå bra med mine neste?", " hvis ikke jeg gjør som Gud vil, kommer vi til å bli straffet". Mennesker har levd i alle år med Gudsfrykt, som religiøse maktpersoner har utnyttet på ganske grusomme måter for å få mennesker til å gjøre som de ønsker, og kanskje selv tror/trodde på. Troen er i stor grad basert på frykt, og dermed er det lett å vise til en høyere makt for å skape et svar. Derav Guder. Det vi frykter mest av alt er døden, lidelse, smerte og adskillelse fra de som står oss nært. Mange finner trygghet i å tro å ha et svar, dermed oppleves ikke smerten, frykten og lidelsen så stor. Slik har samfunn fått forklaringer på at vi må tåle smerte og lidelse og dermed kan religioner vokse og spre seg over større landområder. 

I tillegg er det viktig å forstå fellesskapet en trosretning skaper. I samfunnet sliter mange med å finne fellesskap som aksepterer dem slik de er, men innenfor et religiøst fellesskap deler alle de samme tankene og samme tro, og de får de samme svarene på hva meningen med livet er. Derfor er det lettere å finne felles interesser, og også det å bli akseptert. 

Det er lett å forstå at mange mennesker oppsøker akkurat trygghet og fellesskap, når det ved første øyekast bare er positive sider ved det. Men så kommer skillene innenfor trosretninger, de forskjellige retningene. Ikke bare Kristendommen, Hinduismen og Islam som noen store retninger, men også Pinsevennene, Sjia, Shikismen og så mange mange flere. Det er så mange forskjellige trosretninger, som har samme grunnmuren; trygghet og fellesskap. Derfor kan man si at en trosretning er en fin kombinasjon av en fellesskap, trygghet og tro.

Men hvorfor er det så mange retninger innenfor troen, når mange har samme grunnmur? Dette er et stort og vanskelig spørsmål, for det er vanskelig å svare uten å tråkke noen trosretninger på tærne. Jeg vil ikke nevne noen spesifikke religioner. Ingen kan si at en retning er mer riktig enn en annen, og det er nesten det man gjør ved å svare på et slikt spørsmål. For sannheten er at mange religioner har samme grunnmur, og mange likheter i form av guder som blir tilbedt eller viktige særpreg ved hver trosretning, uten at trosretningene nødvendigvis er så like. Og dette finner vi eksempel og likheter ved alle trosretningene i hele verden. Alle religioner har ritualer, og tilstelninger der en verdsetter forskjellige guder, det er festligheter og feiringer, det er mat og glede. I de alle fleste religioner er det også sang og musikk, dette er uttrykk for følelser, enten som glede over gudene, eller sorg over livet.

Det som også skiller trosretninger er grunnleggeren bak trosretningen. Var dette en mann eller en kvinne? En Gud, en profet eller et sendebud? Alle mulige fakta ved denne personen er relevant når vi skal se på alle trosretningene, og hvorfor de ble til. Hvordan personer gjennom tidene har tolket skriftene, har gjort det til at det er blitt ulike retninger innen samme religion. Dette har skapt konflikter innen samme religion, når noen våger å stå opp,- og ta en litt annen retning. Selv om det grunnleggende fra aktuell religion er med i den nye "troen"/ retningen.

Geografiske områder er ofte betydningsfulle for religionen i dette området. Mennesker velger ikke religion, men fødes oftest inn i samme religion som foreldre, slekt, landsmenn ol.  Mange, kanskje de flest kriger på denne kloden er utløst av konflikter mellom religioner og landområder. Hver enkelt kjemper for sin religion, og vil heve retten for å bo der de vil, spre sin tro og være den rådende religion i det aktuelle geografiske området. I våre dager er det fortsatt vanskelig for enkelte personer/ minoriteter å leve med en annen religion enn flertallet i et land eller verdensdel. I noen land er det religiøseregler som er gjeldene som landets lover. 

Et veldig filosofisk spørsmål som alle religioner svarer på er «hva skjer etter døden?». Skal vi tro på forskning dør man og blir til jord. Verken mer eller mindre. Men skal vi tro Hinduismen, blir man gjenfødt helt til man har oppnådd Moksha. Moksha er friheten innen hinduismen, og betyr det samme som frelse innenfor kristendommen. Kristendommen tror også på gjenfødelse, men gjenfødelse i kristendommen er tradisjonelt knyttet til dåpen som «gjenfødelsens bad». I forhold til frelse, er det dette mange kristne prøver å oppnå, men kristendommen praktiserer ikke troen på gjenfødsel selv om Jesus Kristus stod opp fra de døde. Buddhismen praktiserer reinkarnasjon, slik som hinduismen. Her er det om å gjøre å oppnå Nirvana, som tilsvarer Moksha. Grunnen til at de forskjellige trosretningen praktiserer forskjellige aktiviteter og hendelser, har sammenheng med skriftene de setter høyest. Her står det ofte hva f. eks en ekte kristen, hinduist eller buddhist skal gjøre. Grunnlaget for skriftene er det mange debatter rundt. Hvor troverdige er disse osv. Men de betyr noe for noen mennesker, og så lenge det ikke skader andre burde man gjøre det. Mennesker innenfor alle religioner uttrykker at de blir sterkere av å be eller gjøre andre religiøse aktiviteter. Opplevelsen av å være nær sin Gud og gjøre slik som deres Gud ønsker et godt menneske skal være, gir de troende styrke og frelse.

I det siste århundre har det kommet flere trosretninger. Disse starter ofte som en bevegelse fra en tidligere trosretning. Disse trosretningene er kanskje mer «i tiden» for oss, og tar opp spørsmål vi lurer på. For mange er det ikke så viktig om f. eks kirken er ufeilbar, eller om man kan gjenfødes. Vi tenker kanskje mer på enkeltmennesket i form av selvstendighet. Og som en reaksjon på dette, ser vi at de trosretningen som har eksistert i lang tid, har begynt å tilpasse seg markedet de henvender seg til. Dagens prester i Norge tar f. eks opp seksualitet, homofili og samboerskap, noe som ikke var vanlig for bare noen tiår siden. Dette er så klart en reaksjon på at verden er i konstant endring, og det handler om tilpasning. Vi ser at i de store konservative miljøene innen alle religioner er det utfordring og ikke problematisk å gjøre endringer etter samfunnetsendringer. Det er alltid noen som kjemper for at "det skal være slik det alltid har vært", og noen som er sterk troende som er mer liberale og ønsker troen tilpasset mennesker og samfunn.

Det kan også være en idé for trosretninger å tro på det gode mennesket i større grad enn tidligere. Dette fordi verden i dag mangler den ekstreme troende som en gang var. I tillegg har mange som lever bra mindre behov for en guddommelig hjelp. I land med høy levestandard merker vi at trosretninger mister gradvis sin effekt, mens i land som har det vanskelig vil aldri troen forsvinne, men heller styrkes. Religion er viktig for mange, og så lenge det ikke er til skade for andre burde det bare fortsette å ekspandere og vokse. 

Jeg personlig har ikke troen på at religion vil forsvinne. Det er fordi mennesker har sug etter mer enn den verden og dimensjonen vi lever i, og trenger derfor en religiøs dimensjon. En religiøs dimensjon blir sett på som en spirituell dimensjon, og dette er noe alle huger etter i større eller mindre grad. 

Oppgave 3: Bildetolkning

«Syndefallet og utdrivelse av paradis" av Michelangelo, 1510»

Dette bildet er hentet fra Kristendommen, og skal være et maleri som symboliserer Adam og Eva som blir forvist fra paradishagen. Bildet ble laget av Michelangelo i 1510, og skal gi en metaforisk form til kristne om hva synd og arvesynd er. Mange kristne bruker bildet i dag til sitt opprinnelige formål, selv om mange begrunner bildet med at det bare er en metaforisk fremstilling og ikke selve sannheten. Vi finner bakgrunnen for maleriet i 1. Mosebok 3,1-10.

Blikkfanget ved maleriet er det store treet midt på som for mange kristne er symbolsk for Gud, fordi han er skaperen og herskeren, og treet blir ofte omtalt som kunnskapens tre. Man legger også merke til noe slangelignende som smyger seg oppover treet, og en person som sitter i toppen av treet. Det er også en person som flyver i toppen av treet, med hodet og kroppen vendt mot høyre. Videre ser vi to nakne personer på hver side av treet. På venstresiden ser vi disse to personer som virker interessert og nysgjerrig på det personen i treet driver med. På høyresiden derimot ser vi to personer som går med skam, bort fra personen i den røde drakten. Det er klare ansiktsuttrykk på personen, og vi legger også merke til den markante hånden til den nakne mannen på høyresiden.

Vi vet fra allmennkunnskap om Kristendommen at det er Adam og Eva som bor i paradishagen, og med tanke på maleriets navn er det lett å forstå at bildet skal forestille Adam og Eva. Dette kan vi også konkludere med siden de to nakne personene på bildet er en mann og en kvinne. Dette ser vi på kjønnsorganene og brystpartiet til personene.

Av 1. Mosebok vers 3 sies det at Gud sier til Adam og Eva at de kan spise av alt i hele paradishagen, utenom frukten av treet som står midt i paradishagen. Slangen lurer Eva til å tro at Gud nekter dem å spise av treet, fordi de blir mer belærte og kan leve side om side med Gud. Eva spiser dermed av treet, sammen med Adam, og de ble da forvist av paradishagen. Bildet skal vise til denne handlingen, og man kan dermed si at bildet symboliserer arvesynd til mennesker. Arvesynd er en synd som er knyttet til det å være menneske. Dette gjelder alle, og skal også vise til at alle har behov for Gud, og frelse.  

Vi legger også merke til at fargene som blir bruke på hele maleriet er duse, og litt triste farger. Dette kan ha en sammenheng med fortellingen maleriet forteller. For historien om Adam og Eva som blir forvist fra paradishagen er ingen vakker historie. Selv om fargene er generelt duse, legger vi merke til at den flyvende personen, som antas å være slangen, har en rød farget drakt på seg. Fargene i området rundt slangen i rød drakt er også lysere enn fargene på resten av bildet. Dette kan være med på å fremme den røde drakten, for å skape mer blikkfang. I tillegg ser vi at Adam, på venstresiden av kunnskapens tre, holder fast i treet. Det er vanskelig å si om han ikke vil være med, eller om han vil fort opp i treet til personen som sitter i treet. Dette kan også antas å være slangen, bare før Adam og Eva spiser av treet. Her er slangen mye mer nøytral enn på høyresiden, kanskje fordi han ikke hadde så stor rolle før Eva og Adam spiste av treet. Vi ser også at slangen på venstresiden prøver å dra med seg Eva opp. Dette støtter tanken om at personen i treet er slangen som overtaler Eva til å spise frukten.

I forhold til holdningen på de to sidene av kunnskapens tre, legger vi merke til store kontraster. Både i farger og gemytt til Adam og Eva. Man kan tolke det som at venstresiden er før Adam og Eva har spist frukten av treet i midten av paradishagen, mens høyresiden symboliserer etter at de har spist av frukten og forrådt Guds ord. Dermed forteller maleriet hele 1. Mosebok vers 3, 1-10.

I forhold til hvordan kunst og malerier har ulike betydninger for religioner kan vi tenke på korset innenfor Kristendommen og symbolet av en halvmåne. Korset har stor betydningen for Kristendommen, fordi Jesus Kristus døde på korset. Korset har ingen, om ikke liten, betydning for andre religioner. For Islam er halvmånen et symbol på Islamsk tro, mens halvmånen også blir brukt i Kristendommen og Hinduismen, bare med en annen betydning. Og slik er det med mange symboler. Flere religioner bruker ofte samme symboler bare med forskjellige bakgrunner og forskjellig bruk av symbolet.

Kunst blir brukt likt i de fleste religionene. Alle religioner fremstiller malerier av gudene sine, og religiøse handlinger. Den eneste religionen som ikke fremstiller guden sin der Islam med Muhammed. Dette fordi det ikke er tillatt å fremstille profeten Muhammed. Men hovedprinsippet er at man ber til en gud, og dette gjør man gjennom symbol på den eksakte guden. Dette kan være avbildninger, krusifikser, symboler osv. Det er mange varianter.

Som jeg nevnte tidligere bruker kristne ofte korset. I tillegg består menigheten i Kristendommen, av en alterring og et kors inni alterringen. Det er også avbildninger av Jesus på vegger og ved alterringen. Her er det Gud, Jesus og Den Hellige Ånd som møter én i menigheten. Det er også avbildninger av Jesus på vinduene. Slik er det ikke i andre religioner. Dermed blir den generelle bruken av kunst og malerier i hver religion veldig forskjellige brukt og fremstilt.

Eksempel på dette er templene til Hinduismen kontra den kristne kirke. Hindutempel kan være en adskilt del av et hus eller et hjørne av et rom, samt et eget tempel. I kristendommen er det bare menigheten som er godkjent som Guds hus. I tillegg er hinduismen åpen for flere guder, og hvert tempel er tilegnet en Gud. Her blir statuer og bilder av den guddommen tempelet er viet til, fremstilt. Et annet faktum er at hinduer tar av seg på beina når de går inn i tempelet, slik er det ikke i Kristendommen. Det begge har felles er at det er symboler og malerier, med forskjellige betydninger, og at man bruker sang og bønn for å få kontakt med guden man ber til. 

Oppgave 2: Samtalen

I denne oppgaven ser jeg for meg at Buddha og Muhammed sitter å drikker vann under et fikentre i Israel. Grunnen til at de kommer inn på Jesus Kristus er akkurat fordi de er i Israel, og kommer inn på temaene rundt ham.  Vi kommer inn litt ut i samtalen….

B: Så, Muhammad, hva mener du om at tidsregningen til samtlige mennesker i verden er basert på Jesus Kristus liv?

M: Jeg liker ikke det. Det kunne heller vært fra jeg ble født, ikke fra Jesus ble født.

B: Jasså. Så du mener det ikke hadde hatt noe betydning om tidsregningen startet ved Jesus Kristus i år 0, eller din fødsel i år 567? Selv om det er lite som skiller dere geografisk sett, er det mange år å ta igjen!

M: Ja, jeg mener dette. I tillegg mener jeg at vi er ganske like på mange punkter, så hvorfor skal han være så spesiell?

B: Nå virker det som du er litt sjalu. La meg bare påpeke en ting; dere er langt ifra like. Du vokste opp under røtter til en stor og sterk slekt i ditt samfunn, mens det er uklart om Jesus er fra Kong Davids slekt eller sønn av Josef, en gjeter. Allerede her viser det på store sprik i oppveksten. Det jeg ser på som en likhet er hvordan dere begge henvendte dere til små grupper av mennesker, når dere fikk åpenbaringer og begynte å formidle budskapet fra Gud eller Allah….

M: Og, hvorfor skal Jesus være så spesiell? Jeg fikk også åpenbaringer, og samlet disse i Koranen. Akkurat slik Q- kilden i Bibelen er en samling av Jesus fortellinger er Koranen en samling av mine. Jeg mener ikke Jesus ikke har hatt noe betydning for Kristendommen. Han ble dømt til døden, hengt på korset for så å stå opp fra de døde. Det er mer enn hva jeg har gjort! Men…. Jeg har vist folket mitt at de kan betro seg til meg og Allah i lik grad som det Jesus har gjort med seg og Gud.

B: Nei det har du ikke. Jesus gikk gjennom alt det han gjorde akkurat for menneskene. Han tok deres synder med seg på korset, for å skape et tettere bånd mellom Gud og menneskene. Har du noen gang gjort noe en slik heltedåd?

M: Nei, kanskje du har rett. Jesus kom som et sendebud fra Gud, det samme gjorde jeg for Allah. Vi er begge mennesker som lever på jorda. Vi begge fikk åpenbaringer, og dette er grunnlag for Koranen og de fire evangeliene i det nye testamentet. Men jeg ser også at han gjorde mer for meg. Men Jesus var feig. Han gjemte seg bak disiplene sine, det kunne jeg aldri gjort! Jeg kjempet langt og lenge for at folket mitt skulle få det bra, med meg som leder. Jesus løftet aldri en kniv….

B: Det er fordi dere har ulike syn på dommedag og en videre utvikling. Jesus var et sendebud, det sier du selv. Han var et sendebud som var klar over at han skulle få straffen av synder mennesker hadde gjort, noe du aldri har gjort eller vist om. I tillegg var Jesus rolig og behersket. Tenk hvis han skulle oppført seg slik som deg, med kriger og døde mennesker på hendene. Da hadde aldri kristendommen blitt en så fredelig religion.

M: Jeg er da ikke voldsom av meg! Jeg kjempet for en god sak. Jesus lot seg henge på korset, uten motstand. Jeg tror ting kunne vært bedre hvis han hadde kjempet imot.

B: Til hvilken nytte? Jesus var klar over sin skjebne. Han gjorde det beste ut av livet sitt så lenge han levde. Han trengte ikke kjempe eller vise at han var best. Han var rett og slett «Mesias». En ekte menneskekjenner.

M: Selv om han kalte seg «Messias», betyr ikke det at han er en «Messias».

B: Så du mener at en hvilken som helst mann fra Israel kan gjøre vann om til vin, og gå på vannet? Muhammed nå må du gi deg. Jesus var en stor og mektig mann, selv om han ikke gjorde motstand når han ble dømt til døden. Tenk heller på at han kom tilbake. Viser ikke det styrke?

M: Du sier noe der. Han sto tross alt opp fra de døde. Han viste at Gud var mektigere enn mennesket. Dette betyr mye for troende. Det er også viktig å få med hvilken ro han hadde. Han var alltid rolig og behersket. Til og med når han konfronterte Judas.

B: Men nå skal vi ikke skyve deg helt under palmen… Du har jobbet i mange år med meditasjon, ensomhet og faste.  Dette er også former for beherskelse! Så kanskje dere har visse likhetstrekk når alt kommer til alt. En ting er hvertfall helt sikkert; dere har begge oppnådd store ting. Og dere begge er store personer for hver deres religion. I tillegg er Kristendommen og Islam verdens to største religioner, så noe riktig må dere begge ha gjort. 

Oppgave 1: Religiøs lengsel i vår tid...

Interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill kan tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid, og dette baserer jeg på kronikken «Religionen vender tilbake» i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke. Denne kronikken tar for seg det moderne mennesket og den moderne endimensjonale verden, men også den spirituelle dimensjonen. Og alt er basert på Harry Potter bøkene.

Verden er i en konstant utvikling som preger mennesket på godt og vondt. I tillegg blir det større skiller mellom i-land og u-land. Og dette preger den religiøse tilknytningen til enkeltmennesket. For det har seg slik at enkeltmennesket i i-land har begynt å sette seg selv i fokus, mye mer enn for noen år siden, og dermed også mistet litt troen på religion. Vi ser også at interessen og praktiseringen av religion, tro og kirkesamfunn i u-land er stabil.  Men er dette en utvikling som kommer til å fortsette eller kommer virkelig religionen tilbake, bare i andre fasonger?

I kronikken tar Neumann for seg flere eksempler på magi i kristendommen, og likheter mellom kristendommen og Harry Potter. Verdene er ikke direkte like, men begge har magisk hendelser i seg.
«Hovedpoenget for protestantene var at om man påkalte Gud når man ønsket at noe skulle skje, var praksisen i sin orden. Om man derimot regnet med at handlingen selv var nok til å utløse det ønskede resultat, slik at man hoppet over å la ønsket gå om bønn til Gud, var det magi.».

Ut fra disse påstandene er det lett å trekke paralleller mellom religioner og fantasy sjangeren, og med dette kommer det store spørsmålet; «er interessen for fantasy i litteraturen, film og dataspill uttrykk for religiøs lengsel i vår tid?»

Ja. Mennesket i den vestlige verden mister troen på religion, og troen i seg selv fordi de er for selvsentrerte. Mange vil også påstå at religioner ikke tilpasser seg tiden vi lever i, og holder oss tilbake i en videre utvikling. Dermed er det lett å skrive litteratur som krysser disse spirituelle dimensjonene som vi fra grunnen av har en tilknytning til. Dette kan også styrke lesegleden og innlevelsen vi som leser får av slik litteratur, akkurat fordi vi har kjennskap til det som skrives. Og dette støtter kronikken til Neumann:
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke.

Dermed vil jeg si meg enig i at den vestlige verden er fantasy i litteratur, dataspill og film et uttrykk for religiøs lengsel. Alle huger etter noe å tro på, selv om vi selv i stor grad benekter dette. Mennesket vil alltid være nysgjerrig og føle et sug etter mer. Vi nøyer oss ikke med den moderne endimensjonale verden, vi vil ha mer. 

Oppgave 4: Humanismen

 «Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store.»

Dette sitatet kommer fra Bjørnstjerne Bjørnson, som var en norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet. Han ble født i 1832 i Norge, og døde i 1910 i Paris, Frankrike. Sitatet ovenfor var egentlig starten på et dikt han ville skrive til noen fattige polske arbeidskvinner. Kvinnene hadde startet en innsamlingsaksjon for noen kollegaer, som var enda verre levekår enn dem selv, men Bjørnson ble aldri ferdig med diktet.

Jeg føler opphavet til diktet, og selve starten på diktet til Bjørnson viser til selve kjernen i det humanistiske livssynet. Det er fordi Bjørnson legger vekt på godhet og omtanke for andre, og dette viser igjen til at mennesket er godt på bunnen. I humanismen settes mennesket i sentrum. Og en humanist har ikke troen på at et menneske kan bli tvunget til å følge etiske normer, siden etikken kommer innenfra. Og det er dette som ligger i grunnen for humanismen, nemlig at mennesket er i sentrum, og at mennesket er genuint godt. På grunnlag av dette mener jeg at sitatet treffer kjernen til humanismen.

Noe annet som blir veldig verdsatt i humanismen er frihet. Det er viktig å se for seg mennesket som ett fritt individ, men frihet til å velge selv. Dette kommer til utspill både i den kunstneriske og den intellektuelle verden, der mennesket står fritt til å velge og bestemme selv.

Jeg mener Bjørnson gjorde en god handling, samtidig som den var gjennomtenkt. Det er mange som ikke setter andre mennesker like høyt som seg selv, fordi de mener at de selv er bedre. Bjørnson likestiller og gjør ikke forskjell. Jeg mener dette treffer humanismen, og ikke minst samfunnsutviklingen, veldig bra. Det jeg personlig legger vekt på i dette tilfellet, er hvordan Bjørnson ikke gjør forskjell. For dette viser at han mener at mennesket er godt i bunnen. Hvis mennesket ikke hadde vært det, hadde han nødvendigvis ikke gjort det han gjorde. Og at mennesket er godt i bunn, mener jeg henger sammen med frihet. For det er viktig å ta egne valg, uten å skade andre, slik de polske kvinnene gjorde. 

Oppgave 3: Hinduisme og bildetolking

Dette bildet er hentet fra Hinduismen, og skal være et bilde av guden Shiva. Det er ikke vist hvem som har laget bildet, eller når det ble laget.

Shiva er en av de tre største gudene som tilbes i Hinduismen, og han symboliserer ødeleggelsen. I Hinduismen er det nemlig slik at det er tre sentrale guder; Brahma, Vishnu og Shiva. Brahma skaper verden, Vishnu opprettholder den mens Shiva lar den gå til grunne.

Shiva er også viktig for at verden skal fungere til vanlig, selv om han er hersker over ødeleggelse, det er fordi det er Shiva som tar imot gudinnen og elva Ganges når hun kommer til jorden. Uten Ganges ville verden gå under, og uten Shiva til å ta imot henne hadde verden gått i tusen knas. Og det er akkurat dette som er hensikten med bildet. Se Shivas grusomme side, men fortsatt vite at han gjør noe godt.

På bildet ser vi Shiva som står på en person, som ligner en dverg. Shiva er lyseblå i fargen, og har fire armer. Han bærer mange forskjellige detaljer, som kan minne om smykker og armbånd, som er i fargen gull. Vi ser også at Shiva holder noe som kan minne om flammer i sin venstre hånd og en gjenstand som ligner en boks, i høyre hånden. Det Shiva har rundt halsen, som ser ut som et smykke, virker som en slange hvis du forestiller deg at det er smykket som fortsetter til slangehodet like bak han. Bakgrunnen av bildet er flammer helt nederst, som går over til en slags fantaserende og mystisk himmel, for så å få noe som ligner en sol på toppen. Dette kan minne om krettsløpet til verden etter døden. Vi har helvette, himmelen og solen.

Hvis vi ser nærme på ansiktet til Shiva ser vi at det kan virke som han har tre øyer, og dette stemmer. Shivas tredje øye symboliserer den dypeste innsikten i tilværelsen. Og jeg tror fargene i bakgrunnen kan også vise til dette.

Så har vi dvergen. Han er grønn og har voldsomme hårvekster i ansiktet og på hodet. Han har også armbånd og smykker som er gullforlagt, og et sjal over rompa.

Jeg føler at hovedfokuset, eller blikkfanget, av bildet ligger på Shiva. Men du legger også ganske fort merke til dvergen, som Shiva står på. Dette viser også til kontraster; en stor og mektig mann som står på en liten, ynkelig og stygg dverg. I tillegg er det akkurat dette bildet bygger på. Bildet bruker ikke utpreget mye linjer eller farger, for hovedfokuset er såpass sterk representert i farger og fasong. Shiva og dvergen tar rett og slett mye plass!

Hvis vi skal tenke på symbolismen av det vi ser på bildet over, kan vi tenke oss at dvergen skal symbolisere en demon. Grunnen til at jeg tenker at dvergen er en demon, er fordi Shiva ofte kobles opp mot to guder; Parvati og Kali. Kali er da den mørke gudinnen som ofte avbildes når hun dreper demoner, og derfor tenker jeg at grunnen til at Shiva er avbildet sammen med en dverg som jeg mener er en demon. Er for at andre personer skal gjenkjenne at denne guden er Shiva. Det er ikke tilfeldig at dvergen ser irritert og sinna ut, det er jo slik demoner er.

Jeg nevnte tidligere at Shiva ofte blir fremstilt med tre øyne, og jeg vil nå forklare budskapet med dette. Shiva er nemlig også den mediterende guden, som har den dypeste innsikten i tilværelsen. Og det er dette tredje øyet som symboliserer akkurat denne innsikten. Og ser vi på bildet over ser vi at Shiva har langet og tjafsende hår, lendeklede, vandringsstav og en boks i eller på seg. Alle disse gjennstandene og kjennetegnene er med på å illustrere Shivas side innenfor innsikten i tilværelsen. Og et annet ord for denne innsikten er Anand. Anand er innsiktens vei, der frelsen er en dyp innsikt i seg selv og i tilværelsen. Du oppnår denne innsikten gjennom meditasjon, slik Shiva illustreres.

Bildetolkning

"Let them come to me" by David J.Negrón

Bildet er malt av David J. Negrón og heter "Let them come to me". Kunstneren bak bildet har amerikansk opprinnelse, og ble født 24.12.1935. Som ung forsto Negrón at han var begavet med å kunne male, men han hadde ikke troen på at han kunne leve av dette. Derfor har han masterutdannelse innenfor matematikk og flyteknikk. Senere forstod Negrón at det var hans skjebne å være kunstner.

Jeg tolker bildet som om at det er hentet fra Kristendommen, og at det er Jesus vi ser avbildet. Jesus, som er personen som har best fokus på maleriet, hilser på de tre andre personene i bilde, som ser ut som barn. Jeg mener dette maleriet er hentet ut ifra et utdrag fra Markus Evangeliet:

«De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. 14 Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. 15 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» 16 Og han tok dem inn til seg. La hendene på dem og velsignet dem.»

På grunnlag av dette utdraget mener jeg maleriet er tilknyttet Kristendommen. Maleriet bruker lyse farger, noe som viser til renhet. I tillegg er både barna og Jesus kledd i hvitt. Barna har ikke like lyse klær som Jesus, dette kan være fordi de står i skyggen av treet som er bak til venstre i maleriet, men også fordi Jesus skal være midtpunktet av maleriet. Jeg tror også Negrón bruker veldig lyse farger på Jesus, for at han skal stråle renhet, at han er fri for synder og skyld. Dette kan vi også trekke ut ifra utrdaget til Markus Evangeliet. Selv om bildet har mange lyse farger, er det ikke frastøtende og kaldt. Det er varm, og dette kommer nok av at alle smiler og at Jesus har armene åpne. Gleden Jesus sprer blir tatt imot med et smil, samtidig som han er imøtekommende til barna, slik han er mot alle. I tillegg mener jeg treet i bakgrunn symboliserer vår. Og vår blir også ofte brukt når det er snakk om en ny begynnelse eller en ny start.