Oppgave 1: Religiøs lengsel i vår tid...

Interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill kan tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid, og dette baserer jeg på kronikken «Religionen vender tilbake» i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke. Denne kronikken tar for seg det moderne mennesket og den moderne endimensjonale verden, men også den spirituelle dimensjonen. Og alt er basert på Harry Potter bøkene.

Verden er i en konstant utvikling som preger mennesket på godt og vondt. I tillegg blir det større skiller mellom i-land og u-land. Og dette preger den religiøse tilknytningen til enkeltmennesket. For det har seg slik at enkeltmennesket i i-land har begynt å sette seg selv i fokus, mye mer enn for noen år siden, og dermed også mistet litt troen på religion. Vi ser også at interessen og praktiseringen av religion, tro og kirkesamfunn i u-land er stabil.  Men er dette en utvikling som kommer til å fortsette eller kommer virkelig religionen tilbake, bare i andre fasonger?

I kronikken tar Neumann for seg flere eksempler på magi i kristendommen, og likheter mellom kristendommen og Harry Potter. Verdene er ikke direkte like, men begge har magisk hendelser i seg.
«Hovedpoenget for protestantene var at om man påkalte Gud når man ønsket at noe skulle skje, var praksisen i sin orden. Om man derimot regnet med at handlingen selv var nok til å utløse det ønskede resultat, slik at man hoppet over å la ønsket gå om bønn til Gud, var det magi.».

Ut fra disse påstandene er det lett å trekke paralleller mellom religioner og fantasy sjangeren, og med dette kommer det store spørsmålet; «er interessen for fantasy i litteraturen, film og dataspill uttrykk for religiøs lengsel i vår tid?»

Ja. Mennesket i den vestlige verden mister troen på religion, og troen i seg selv fordi de er for selvsentrerte. Mange vil også påstå at religioner ikke tilpasser seg tiden vi lever i, og holder oss tilbake i en videre utvikling. Dermed er det lett å skrive litteratur som krysser disse spirituelle dimensjonene som vi fra grunnen av har en tilknytning til. Dette kan også styrke lesegleden og innlevelsen vi som leser får av slik litteratur, akkurat fordi vi har kjennskap til det som skrives. Og dette støtter kronikken til Neumann:
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke.

Dermed vil jeg si meg enig i at den vestlige verden er fantasy i litteratur, dataspill og film et uttrykk for religiøs lengsel. Alle huger etter noe å tro på, selv om vi selv i stor grad benekter dette. Mennesket vil alltid være nysgjerrig og føle et sug etter mer. Vi nøyer oss ikke med den moderne endimensjonale verden, vi vil ha mer.