Oppgave 2: Filosofi

Dette innlegget handler om filosofi. Nå skal jeg sammenligne tre sentrale filosofers syne på kjønn og kjønnsroller. Jeg har valgt Simone de Beauvoir, Mahatma Gandhi og Platon.

Simone de Beauvoir er en kvinnelig fransk filosof. Hun ble født i 1908 og ville bli forfatter eller lærer, noe som sto imot datidens tradisjonelle kvinneroller som hustru eller mor. De Beauvoirs er mest kjent for å ha utviklet sin eksistensialistiske filosofi i feministisk retning. Med dette mens at kvinner og menns muligheter som aktører blir de samme i realitetens verden, og ikke bare på papiret. Hun skapte mye oppstyr med å være kritisk til det mannsdominerte samfunnet som var rundt henne. Det var bare tull at kvinner skulle bli sett på et objekt for menn, mente de Beauvoir. Hun mente ikke at kvinner alene skulle få flere rettigheter, men hun mente at det skulle være svært få forskjeller på kvinner og menn; altså likestilling. Det var også viktig å forstår at kvinner ikke skal bli som menn for å kunne være frie, men fortsette med å være kvinner.

Mahatma Gandhi var en indisk filosof som ble født i 1893. Han er kanskje mest kjent for å være en meget sterk talsmann for ikkevold. Han sto i spissen for mange prosesser og aksjoner som gikk mot myndighetene, men han brukte aldri vold. Gandhi oppfordret heller ingen til å bruke vold. Gandhis filosofi er basert på at alle religioner er likeverdige og har en helles kjerne. Dette viser også til tanke rundt kjønnsroller. Selv var Gandhi en talsmann for kvinners likestilling. Dette var veldig sjeldent, siden han levde på en tid hvor India i utgangspunktet var nedtrykt. Derfor var det veldig få som tenkte på kvinnene oppi alt annet som skjedde. Gandhi var hvertfall veldig klar på at kvinner må få delta like mye som menn på alle områder i livet. Dette gjelder hjemmet, samfunnet og politikken.

Platon var en filosof i antikkens Helles, og ble født i 427 f. Kr. Platon kom fra en velstående og politisk familie. Han var elev hos den store filosofen Sokrates, og skrem ned mange samtaler mellom Sokrates og andre personer. Platon grunnla en filosofskole for både kvinner og menn, som han kalte Akademiet. Selv om Platon var mest opptatt av hva grunnleggende stoffer var bygget opp av, hadde han også sterke meninger om kjønnsroller. Han mente blant annet at kvinner også kunne ha viktige stillinger i samfunnet. Dette henger sammen med hans tankegang om at ikke alle så på kroppen som så viktig.

Mens Platon levde var det vanlig at det var mannen som var dominerende. Det samme gjelder Gandhi og Beauvoir, men dette er nærmere vår tid, og derfor enklere å forstå. Det som er lett å gjenkjenne ved alle de tre filosofenes tanker, er at det burde være mer likestilling. Verken Gandhi, Beauvoir eller Platon er nedlatende til kvinner, eller kvinners rolle. De som er mest like i kjønnsrolle synet, er Beauvoir og Gandhi. Dette kommer av at de levde i nyere tid så de viste at det var mulig. De har også sett hvordan nytte kvinner kan gjøre. Dette blir heller en tanke for Platon, siden han levde på en tid der menn var voldsomt dominerende. 

Oppgave 1: Religionskunnskap og religionskritikk

1. Diktet «Hentet» blir basert på Sunniva som går i barnehage og blir hentet. Hun løper i full fart ned skråningen, rett i armene på vedkommende som skal hente henne. Jeg tolker dette diktet ut ifra en kristen persons syns.  I vers to blir det forklart hvordan jenten, Sunniva, slipper alt hun har i hendene, for å løpe ned til porten. Her er det fokus på porten, og at det står en person der for å hente.
   
   I vers tre sier fortelleren at han håper noen står i porten og henter han, og at tilsvarende som Sunniva, slipper han alt han har i hendene.
   
   Ut ifra disse to versene tenker jeg at den lille jenten i barnehagen, er som barn flest. Hun vil bli hentet av mor eller far, og komme hjem. Mens fortelleren tenker mer religiøst enn som så. Han mener kanskje Guds port, perleporten. Kristne mener vi kommer til himmelen når vi er død, og håper at det er Gud selv som tar imot dem. Dette diktet har en veldig fin skildring til akkurat dette fenomenet. Diktet er lettlest, men det betyr ikke at det ikke har en virkelig betydning.

2. Nå skal jeg bytte fokus, og dermed velger jeg å en nyere religion, nemlig Scientologikirken. Scientologikirken er en bevegelse som ble grunnlagt i 1951, og er en nyreligiøs bevegelse. Mange vil også omtale den som en kommersiell organisasjon. Opphavet til Scientologikirken startet som et alternativ til psykologi av Sciences Fiction- forfatteren L. Ron Hubbard. Han gjorde det midlertidig til en religiøs bevegelse i 1953. I dag er det flere millioner medlemmer av denne bevegelsen, og de fleste medlemmene bor i USA.
   
   Jeg tror opphavet til Scientologikirken, på lik linje som andre religioner/ religiøse bevegelser, kommer av at mennesker føler de har et større behov enn det religionene kan tilby. Jeg mener også at religionskritikk og søkingen etter noe nytt, er sentrale temaer. I lærerboken «Tro og tanke» står det at nyreligiøse religioner har blitt privatiserende. Dette blir forklart med at mennesker i dagens samfunn har så mange valg, at det blir vanskelig å velge bare ett av valgene, derfor blir religioner og valg mer privatisert.
   
   Jeg mener dette er ganske riktig. Vi er vandt til at det alltid er flere muligheter, derfor må vi ikke ta de avgjørelsene som går på tvers av våre interesser eller tanker. Jeg tror dette er bra, selv om det kan bli veldig mange religioner/ religiøse bevegelser.
   
   Hvis jeg skal tolke diktet «Hentet» ut ifra en Scientolog sitt syn, blir det veldig annerledes enn tidligere i oppgaven. Denne religionen mener blant annet at et menneske er et udødelig, åndelig vesen. Som vil si at de ikke kommer til å dø, og dermed faller hele budskapet om Guds port bort. Derfor mener jeg diktet «Hentet» er ment for Kristendommen.