«Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store.»
Dette sitatet kommer fra Bjørnstjerne Bjørnson, som var en
norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet.
Han ble født i 1832 i Norge, og døde i 1910 i Paris, Frankrike. Sitatet ovenfor var
egentlig starten på et dikt han ville skrive til noen fattige polske
arbeidskvinner. Kvinnene hadde startet en innsamlingsaksjon for noen kollegaer,
som var enda verre levekår enn dem selv, men Bjørnson ble aldri ferdig med
diktet.
Jeg føler opphavet til diktet, og selve starten på diktet til
Bjørnson viser til selve kjernen i det humanistiske livssynet. Det er fordi
Bjørnson legger vekt på godhet og omtanke for andre, og dette viser igjen til
at mennesket er godt på bunnen. I humanismen settes mennesket i sentrum. Og en
humanist har ikke troen på at et menneske kan bli tvunget til å følge etiske
normer, siden etikken kommer innenfra. Og det er dette som ligger i grunnen for
humanismen, nemlig at mennesket er i sentrum, og at mennesket er genuint godt. På
grunnlag av dette mener jeg at sitatet treffer kjernen til humanismen.
Noe annet som blir veldig verdsatt i humanismen er frihet.
Det er viktig å se for seg mennesket som ett fritt individ, men frihet til å
velge selv. Dette kommer til utspill både i den kunstneriske og den
intellektuelle verden, der mennesket står fritt til å velge og bestemme selv.
Jeg mener Bjørnson gjorde en god handling, samtidig som den
var gjennomtenkt. Det er mange som ikke setter andre mennesker like høyt som
seg selv, fordi de mener at de selv er bedre. Bjørnson likestiller og gjør ikke
forskjell. Jeg mener dette treffer humanismen, og ikke minst
samfunnsutviklingen, veldig bra. Det jeg personlig legger vekt på i dette
tilfellet, er hvordan Bjørnson ikke gjør forskjell. For dette viser at han
mener at mennesket er godt i bunnen. Hvis mennesket ikke hadde vært det, hadde
han nødvendigvis ikke gjort det han gjorde. Og at mennesket er godt i bunn,
mener jeg henger sammen med frihet. For det er viktig å ta egne valg, uten å
skade andre, slik de polske kvinnene gjorde.