Oppgave 4: Humanismen

 «Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store.»

Dette sitatet kommer fra Bjørnstjerne Bjørnson, som var en norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet. Han ble født i 1832 i Norge, og døde i 1910 i Paris, Frankrike. Sitatet ovenfor var egentlig starten på et dikt han ville skrive til noen fattige polske arbeidskvinner. Kvinnene hadde startet en innsamlingsaksjon for noen kollegaer, som var enda verre levekår enn dem selv, men Bjørnson ble aldri ferdig med diktet.

Jeg føler opphavet til diktet, og selve starten på diktet til Bjørnson viser til selve kjernen i det humanistiske livssynet. Det er fordi Bjørnson legger vekt på godhet og omtanke for andre, og dette viser igjen til at mennesket er godt på bunnen. I humanismen settes mennesket i sentrum. Og en humanist har ikke troen på at et menneske kan bli tvunget til å følge etiske normer, siden etikken kommer innenfra. Og det er dette som ligger i grunnen for humanismen, nemlig at mennesket er i sentrum, og at mennesket er genuint godt. På grunnlag av dette mener jeg at sitatet treffer kjernen til humanismen.

Noe annet som blir veldig verdsatt i humanismen er frihet. Det er viktig å se for seg mennesket som ett fritt individ, men frihet til å velge selv. Dette kommer til utspill både i den kunstneriske og den intellektuelle verden, der mennesket står fritt til å velge og bestemme selv.

Jeg mener Bjørnson gjorde en god handling, samtidig som den var gjennomtenkt. Det er mange som ikke setter andre mennesker like høyt som seg selv, fordi de mener at de selv er bedre. Bjørnson likestiller og gjør ikke forskjell. Jeg mener dette treffer humanismen, og ikke minst samfunnsutviklingen, veldig bra. Det jeg personlig legger vekt på i dette tilfellet, er hvordan Bjørnson ikke gjør forskjell. For dette viser at han mener at mennesket er godt i bunnen. Hvis mennesket ikke hadde vært det, hadde han nødvendigvis ikke gjort det han gjorde. Og at mennesket er godt i bunn, mener jeg henger sammen med frihet. For det er viktig å ta egne valg, uten å skade andre, slik de polske kvinnene gjorde. 

Oppgave 3: Hinduisme og bildetolking

Dette bildet er hentet fra Hinduismen, og skal være et bilde av guden Shiva. Det er ikke vist hvem som har laget bildet, eller når det ble laget.

Shiva er en av de tre største gudene som tilbes i Hinduismen, og han symboliserer ødeleggelsen. I Hinduismen er det nemlig slik at det er tre sentrale guder; Brahma, Vishnu og Shiva. Brahma skaper verden, Vishnu opprettholder den mens Shiva lar den gå til grunne.

Shiva er også viktig for at verden skal fungere til vanlig, selv om han er hersker over ødeleggelse, det er fordi det er Shiva som tar imot gudinnen og elva Ganges når hun kommer til jorden. Uten Ganges ville verden gå under, og uten Shiva til å ta imot henne hadde verden gått i tusen knas. Og det er akkurat dette som er hensikten med bildet. Se Shivas grusomme side, men fortsatt vite at han gjør noe godt.

På bildet ser vi Shiva som står på en person, som ligner en dverg. Shiva er lyseblå i fargen, og har fire armer. Han bærer mange forskjellige detaljer, som kan minne om smykker og armbånd, som er i fargen gull. Vi ser også at Shiva holder noe som kan minne om flammer i sin venstre hånd og en gjenstand som ligner en boks, i høyre hånden. Det Shiva har rundt halsen, som ser ut som et smykke, virker som en slange hvis du forestiller deg at det er smykket som fortsetter til slangehodet like bak han. Bakgrunnen av bildet er flammer helt nederst, som går over til en slags fantaserende og mystisk himmel, for så å få noe som ligner en sol på toppen. Dette kan minne om krettsløpet til verden etter døden. Vi har helvette, himmelen og solen.

Hvis vi ser nærme på ansiktet til Shiva ser vi at det kan virke som han har tre øyer, og dette stemmer. Shivas tredje øye symboliserer den dypeste innsikten i tilværelsen. Og jeg tror fargene i bakgrunnen kan også vise til dette.

Så har vi dvergen. Han er grønn og har voldsomme hårvekster i ansiktet og på hodet. Han har også armbånd og smykker som er gullforlagt, og et sjal over rompa.

Jeg føler at hovedfokuset, eller blikkfanget, av bildet ligger på Shiva. Men du legger også ganske fort merke til dvergen, som Shiva står på. Dette viser også til kontraster; en stor og mektig mann som står på en liten, ynkelig og stygg dverg. I tillegg er det akkurat dette bildet bygger på. Bildet bruker ikke utpreget mye linjer eller farger, for hovedfokuset er såpass sterk representert i farger og fasong. Shiva og dvergen tar rett og slett mye plass!

Hvis vi skal tenke på symbolismen av det vi ser på bildet over, kan vi tenke oss at dvergen skal symbolisere en demon. Grunnen til at jeg tenker at dvergen er en demon, er fordi Shiva ofte kobles opp mot to guder; Parvati og Kali. Kali er da den mørke gudinnen som ofte avbildes når hun dreper demoner, og derfor tenker jeg at grunnen til at Shiva er avbildet sammen med en dverg som jeg mener er en demon. Er for at andre personer skal gjenkjenne at denne guden er Shiva. Det er ikke tilfeldig at dvergen ser irritert og sinna ut, det er jo slik demoner er.

Jeg nevnte tidligere at Shiva ofte blir fremstilt med tre øyne, og jeg vil nå forklare budskapet med dette. Shiva er nemlig også den mediterende guden, som har den dypeste innsikten i tilværelsen. Og det er dette tredje øyet som symboliserer akkurat denne innsikten. Og ser vi på bildet over ser vi at Shiva har langet og tjafsende hår, lendeklede, vandringsstav og en boks i eller på seg. Alle disse gjennstandene og kjennetegnene er med på å illustrere Shivas side innenfor innsikten i tilværelsen. Og et annet ord for denne innsikten er Anand. Anand er innsiktens vei, der frelsen er en dyp innsikt i seg selv og i tilværelsen. Du oppnår denne innsikten gjennom meditasjon, slik Shiva illustreres.

Bildetolkning

"Let them come to me" by David J.Negrón

Bildet er malt av David J. Negrón og heter "Let them come to me". Kunstneren bak bildet har amerikansk opprinnelse, og ble født 24.12.1935. Som ung forsto Negrón at han var begavet med å kunne male, men han hadde ikke troen på at han kunne leve av dette. Derfor har han masterutdannelse innenfor matematikk og flyteknikk. Senere forstod Negrón at det var hans skjebne å være kunstner.

Jeg tolker bildet som om at det er hentet fra Kristendommen, og at det er Jesus vi ser avbildet. Jesus, som er personen som har best fokus på maleriet, hilser på de tre andre personene i bilde, som ser ut som barn. Jeg mener dette maleriet er hentet ut ifra et utdrag fra Markus Evangeliet:

«De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. 14 Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. 15 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» 16 Og han tok dem inn til seg. La hendene på dem og velsignet dem.»

På grunnlag av dette utdraget mener jeg maleriet er tilknyttet Kristendommen. Maleriet bruker lyse farger, noe som viser til renhet. I tillegg er både barna og Jesus kledd i hvitt. Barna har ikke like lyse klær som Jesus, dette kan være fordi de står i skyggen av treet som er bak til venstre i maleriet, men også fordi Jesus skal være midtpunktet av maleriet. Jeg tror også Negrón bruker veldig lyse farger på Jesus, for at han skal stråle renhet, at han er fri for synder og skyld. Dette kan vi også trekke ut ifra utrdaget til Markus Evangeliet. Selv om bildet har mange lyse farger, er det ikke frastøtende og kaldt. Det er varm, og dette kommer nok av at alle smiler og at Jesus har armene åpne. Gleden Jesus sprer blir tatt imot med et smil, samtidig som han er imøtekommende til barna, slik han er mot alle. I tillegg mener jeg treet i bakgrunn symboliserer vår. Og vår blir også ofte brukt når det er snakk om en ny begynnelse eller en ny start.  

Oppgave 2: Filosofi

Dette innlegget handler om filosofi. Nå skal jeg sammenligne tre sentrale filosofers syne på kjønn og kjønnsroller. Jeg har valgt Simone de Beauvoir, Mahatma Gandhi og Platon.

Simone de Beauvoir er en kvinnelig fransk filosof. Hun ble født i 1908 og ville bli forfatter eller lærer, noe som sto imot datidens tradisjonelle kvinneroller som hustru eller mor. De Beauvoirs er mest kjent for å ha utviklet sin eksistensialistiske filosofi i feministisk retning. Med dette mens at kvinner og menns muligheter som aktører blir de samme i realitetens verden, og ikke bare på papiret. Hun skapte mye oppstyr med å være kritisk til det mannsdominerte samfunnet som var rundt henne. Det var bare tull at kvinner skulle bli sett på et objekt for menn, mente de Beauvoir. Hun mente ikke at kvinner alene skulle få flere rettigheter, men hun mente at det skulle være svært få forskjeller på kvinner og menn; altså likestilling. Det var også viktig å forstår at kvinner ikke skal bli som menn for å kunne være frie, men fortsette med å være kvinner.

Mahatma Gandhi var en indisk filosof som ble født i 1893. Han er kanskje mest kjent for å være en meget sterk talsmann for ikkevold. Han sto i spissen for mange prosesser og aksjoner som gikk mot myndighetene, men han brukte aldri vold. Gandhi oppfordret heller ingen til å bruke vold. Gandhis filosofi er basert på at alle religioner er likeverdige og har en helles kjerne. Dette viser også til tanke rundt kjønnsroller. Selv var Gandhi en talsmann for kvinners likestilling. Dette var veldig sjeldent, siden han levde på en tid hvor India i utgangspunktet var nedtrykt. Derfor var det veldig få som tenkte på kvinnene oppi alt annet som skjedde. Gandhi var hvertfall veldig klar på at kvinner må få delta like mye som menn på alle områder i livet. Dette gjelder hjemmet, samfunnet og politikken.

Platon var en filosof i antikkens Helles, og ble født i 427 f. Kr. Platon kom fra en velstående og politisk familie. Han var elev hos den store filosofen Sokrates, og skrem ned mange samtaler mellom Sokrates og andre personer. Platon grunnla en filosofskole for både kvinner og menn, som han kalte Akademiet. Selv om Platon var mest opptatt av hva grunnleggende stoffer var bygget opp av, hadde han også sterke meninger om kjønnsroller. Han mente blant annet at kvinner også kunne ha viktige stillinger i samfunnet. Dette henger sammen med hans tankegang om at ikke alle så på kroppen som så viktig.

Mens Platon levde var det vanlig at det var mannen som var dominerende. Det samme gjelder Gandhi og Beauvoir, men dette er nærmere vår tid, og derfor enklere å forstå. Det som er lett å gjenkjenne ved alle de tre filosofenes tanker, er at det burde være mer likestilling. Verken Gandhi, Beauvoir eller Platon er nedlatende til kvinner, eller kvinners rolle. De som er mest like i kjønnsrolle synet, er Beauvoir og Gandhi. Dette kommer av at de levde i nyere tid så de viste at det var mulig. De har også sett hvordan nytte kvinner kan gjøre. Dette blir heller en tanke for Platon, siden han levde på en tid der menn var voldsomt dominerende. 

Oppgave 1: Religionskunnskap og religionskritikk

1. Diktet «Hentet» blir basert på Sunniva som går i barnehage og blir hentet. Hun løper i full fart ned skråningen, rett i armene på vedkommende som skal hente henne. Jeg tolker dette diktet ut ifra en kristen persons syns.  I vers to blir det forklart hvordan jenten, Sunniva, slipper alt hun har i hendene, for å løpe ned til porten. Her er det fokus på porten, og at det står en person der for å hente.
   
   I vers tre sier fortelleren at han håper noen står i porten og henter han, og at tilsvarende som Sunniva, slipper han alt han har i hendene.
   
   Ut ifra disse to versene tenker jeg at den lille jenten i barnehagen, er som barn flest. Hun vil bli hentet av mor eller far, og komme hjem. Mens fortelleren tenker mer religiøst enn som så. Han mener kanskje Guds port, perleporten. Kristne mener vi kommer til himmelen når vi er død, og håper at det er Gud selv som tar imot dem. Dette diktet har en veldig fin skildring til akkurat dette fenomenet. Diktet er lettlest, men det betyr ikke at det ikke har en virkelig betydning.

2. Nå skal jeg bytte fokus, og dermed velger jeg å en nyere religion, nemlig Scientologikirken. Scientologikirken er en bevegelse som ble grunnlagt i 1951, og er en nyreligiøs bevegelse. Mange vil også omtale den som en kommersiell organisasjon. Opphavet til Scientologikirken startet som et alternativ til psykologi av Sciences Fiction- forfatteren L. Ron Hubbard. Han gjorde det midlertidig til en religiøs bevegelse i 1953. I dag er det flere millioner medlemmer av denne bevegelsen, og de fleste medlemmene bor i USA.
   
   Jeg tror opphavet til Scientologikirken, på lik linje som andre religioner/ religiøse bevegelser, kommer av at mennesker føler de har et større behov enn det religionene kan tilby. Jeg mener også at religionskritikk og søkingen etter noe nytt, er sentrale temaer. I lærerboken «Tro og tanke» står det at nyreligiøse religioner har blitt privatiserende. Dette blir forklart med at mennesker i dagens samfunn har så mange valg, at det blir vanskelig å velge bare ett av valgene, derfor blir religioner og valg mer privatisert.
   
   Jeg mener dette er ganske riktig. Vi er vandt til at det alltid er flere muligheter, derfor må vi ikke ta de avgjørelsene som går på tvers av våre interesser eller tanker. Jeg tror dette er bra, selv om det kan bli veldig mange religioner/ religiøse bevegelser.
   
   Hvis jeg skal tolke diktet «Hentet» ut ifra en Scientolog sitt syn, blir det veldig annerledes enn tidligere i oppgaven. Denne religionen mener blant annet at et menneske er et udødelig, åndelig vesen. Som vil si at de ikke kommer til å dø, og dermed faller hele budskapet om Guds port bort. Derfor mener jeg diktet «Hentet» er ment for Kristendommen.  

Livsbudsjett

I forhold til mitt livsbudsjett tror jeg det er viktig å ta vare på familien, de gode vennene og sine egne egenskaper. Familien fordi det er kjøtt og blod, nemlig det sterkeste båndet du kan ha til et menneske. Det er også viktig å huske at familien skal i prinsippet alltid støtte deg. Det betyr ikke at dere alltid er enige, men til syven og sist, er det kjærlighet som beseirer. I forhold til venner mener jeg det er viktig å ha venner, men ikke nødvendigvis så mange bestevenner. Venner er viktig fordi det er de du omgås i løpet av ungdommen. Det som er litt rart er at ikke alle vennene dine når du er ung, er vennene dine når dere drar for å studere. Derfor tror jeg det er viktig å bruke tiden sin mer på venner man føler man vokser med, og som er med på å oppleve nye ting. For jeg tror det er disse vennskapene som virkelig holder.

Så må jeg få med hvor viktig det er å huske at ingen mennesker er like. Dette går på hvert individs egenskaper. Selv om man kanskje er annerledes enn vennene sine og ikke føler man passer helt inn, skal man likevel holde ved sine egenskaper og meninger. Det er viktig og fantastisk at mennesker er forskjellig. Det er det som gjør at vi kan være venner på tvers av kjønn, alder, utdanning og familiesituasjon.  

Jeg vil avslutte dette blogginnlegget med å si at det er viktig å være seg selv. Lev livet og bruk tid på masse tull og venner. Ikke bortprioriter verken familie eller utdanning på veien. Da tror jeg du har lagt grunnlaget for å få et veldig meningsfylt og interessant liv.